Jobbe som avlaster eller støttekontakt og selv ha diagnose?

MAMMAVET

Heisann alle våre kjære følgere.

Lenge siden sist jeg har skrevet her. Men nå kommer det en liten sak som jeg «brenner» for.

Overskriften sier litt om tema jeg ønsker å ta opp denne gang.

Mange sliter med å finne rett avlaster eller støttekontakt.

Det som da er greit å tenke på, er jo at det først og fremst må gi en trygghet for det barnet som har behov for en ekstra hjelper noen timer i måneden.

Og noen ganger kan det faktisk være slik at hjelperen ikke behøver å være «normal», men tilhøre samme diagnosegruppe som det barnet gjør.

Dette har nå undertegnede fått oppleve selv, ved å være så heldig å passe på en gutt som er veldig selektiv i hvem som får være hans trygghet i hverdagen, foruten nærmeste familie.

Det er slik at denne gutten faktisk ikke kan vente på å få være med meg på eventyr, som selvsagt tilpasses hans interesser.

Og det jeg ser, er at jeg, med mine erfaringer innen samme diagnosespekter, har en egen forståelse for hva som kan være utfordrende for ham.

Han har ikke så mye språk, men likevel er han tydelig på hva han mener om det som er interessant for ham. De fleste som har med ham å gjøre ellers i hverdagen, har bruk for både piktogrammer og kommunikasjonsperm som han har for å finne ut av hva han har på hjertet. Til nå har ikke jeg trengt noe av dette. Og det er ganske spesielt.

Jeg er så heldig å få passe på denne gutten noen timer i måneden. Og det er for meg et høydepunkt. Rett og slett fordi denne gutten får en egen ro i kroppen når vi er sammen. Og det stort sett er ganske rolige dager.

Og så er det selvsagt godt for foreldre og eventuelt søsken å kunne slappe av, uten å måtte være «på tå hev». hele tiden, siden han kan finne på noen «sprell» som andre barn i samme alder ikke pleier å gjøre.

Må jo og nevne at jeg selv lærer mye gjennom dette oppdraget jeg nå har. Og det er noe jeg definitvt ikke ville vært foruten. Og jeg kommer også helt klart til å være der for ham selv etter den dagen jeg ikke lenger er hans avlaster. For han er en berikelse av dimensjoner i min hverdag også, slik jeg allerede har blitt for ham.

Så til dere som eventuelt sitter og skal bestemme hva den enkelte familie skal få tildelt av støtte:

Tenk på barnets og familiens behov, og strekk dere så langt det er mulig for at de får sine ønsker oppfylt. Fordi dette er kjempeviktig i en kaotisk og travel hverdag for familier som har et behov for ekstrahjelp.

Og LYTT til hva de har på hjertet! Det er og en viktig ting!

Husk på at vi har EN munn og TO ører!

Dette var mine tanker en sen onsdags kveld

Reklamer
Publisert i Aspergersyndrom, Autisme, Betraktninger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Smykker og buttons med budskap
%d bloggere like this: