Sviktet av hjelpeapparatet…

1

 

Denne historien deler jeg i bloggen med tillatelse fra en fortvilt mamma-som ønsker å være anonym. Dette er en sterk historie, men dessverre ikke uvanlig hos foreldre til barn med spesielle behov.

Jeg har en gutt på 14, som fikk diagnosen ADHD da han var 8. Han scoret høyere på Asperger, men BUP ville at han skulle bli stabil i forhold til medisinen før de utredet for det. Vi var på bup og fikk informasjon om tilrettelegging både hjemme og skolen, læreren var også der, og vi fikk en bok om hvordan tilrettelegge. Gutten min, som før medisinen, var mye ute av klassen pga uro, kom da tilbake i klasserommet, og deltok i undervisningen sammen med de andre. Etter hvert, når de såkalte hvetebrødsdagene dabbet av, (det var det bup kalte det når han ble medisinert, for virkningen var så merkbar) kom uroen igjen tilbake. Han fikk assistent som skulle hjelpe han i gang, men det var 25 elever i klassen, og bruk for assistenten hos flere.

I fjerde klasse ble han satt bak et skjermbrett helt øverst i klassen, ved vasken, og når de andre skulle vaske hendene før mat, ble han trengt inne, med den reaksjonen at han slo rundt seg i panikk. Dette kalte læreren vold mot de andre, og selvfølgelig også atferdsvansker.

I femte var han ikke i klassen i det hele tatt! Han hadde assistent 100 %. Han hadde 10 timer i uka med lærer, og de timene ble brukt til norsk og matte. Og som en del av norsken, formskrift! Jeg satte ned foten i forhold til det, og sa at det var mer viktig at han fikk lære det som var nødvendig i stedet for å skrive pent! De resterende 17 timene gikk han tur eller stekte vafler sammen med forskjellige assistenter!

Jeg stilte spørsmål både på bup og skolen om tilretteleggingen var på hans vilkår, og mente at å bli isolert fra klassen og de andre elevene var galt. Jo flere spørsmål jeg stilte, jo flere ganger fikk jeg høre at de ikke hadde penger! De sendte bekymringsmelding til barnevernet, som da kom på ansvarsgruppemøtene, der læreren, uten å ha informert meg, fortalte om episoder han hadde vært involvert i mht konflikter med andre elever, selv om hun hadde fortalt meg at det gikk så bra på skolen, og det ikke var konflikter, uka før. Barnevernet gjorde som de alltid gjør, de startet undersøkelsessak på hjemmet.  De krevde at jeg skulle ha et hjelpetiltak, såkalt familie og nettverk. Familie og nettverk skulle gi råd og veiledning, og de rådene gikk på tvers av det jeg selv gjorde i forhold til gutten. De forlangte at han skulle sendes til rommet sitt når han ble sint, (noe han kun var når de var der, pga at strukturen i hverdagen vår ble forstyrret) han skulle gå hjem fra skolen, noe han syntes var fryktelig tungt fordi det er 2 km i oppoverbakke, jeg brukte for mange ord når jeg forklarte han ting, osv. Disse damene var barnevernspedagoger, og da jeg prøvde å fortelle dem om diagnosen hans, og også mistanken på Asperger, ble de sint og sa at det hadde ingenting å si i forhold til atferden. De var også, på vegne av bv her på tilsyn, noe som i hvert fall fikk meg til å ikke stole på de! Resultatet av dette, ble at han altså ble sendt i fosterhjem.

Han kom til en liten skole, kun 34 elever tilsammen, og i hans klasse var de 12, fordelt på 5. 6. og 7. klasse. Han begynte i 6. klasse, og han begynte å komme etter faglig, i stort sett alle fag, unntatt matte. Der sliter han enda. Han trivdes i fosterhjemmet, og fant seg godt til rette, men han sa hele tiden at han ville være mer sammen med oss. Han hadde samvær 36 timer i året hos meg, mens han hadde fra lørdag til søndag, annenhver mnd til far. En far som aldri hadde stilt opp, unntatt da barnevernet ville flytte han, som hevn mot meg ettersom jeg måkte fyren ut dørene da gutten var 6 mnd. ( Han kom hjem til meg en natt, i fylla, og brukte vold mot meg, som jeg anmeldte) Sommeren 2012, ett år etter plassering i fosterhjemmet, begynte fostermor å slå, klype og true gutten. Han fortalte ikke dette til noen, ikke engang han som var fosterfar. Han kunne da heller ikke stole på han, for han hadde sin sønn boende der også, og han var veldig stygg mot min sønn. Når da sønnen min prøvde å si fra, fikk han kjeft av fosterfar.

I januar i fjor, flyttet fosterfar og sønnen ut, og gutten min ble da alene med fostermor. Hun tok av gutten medisinen jula 2012, for hun mente at ADHD-diagnosen, som altså ble stilt på bup, var feil. Hun hadde kontaktet barnevernet om det, og de mente, sammen med en representant fra bup, at medisinen kunne trappes ned i samarbeid med fastlegen. Det finnes ingen dokumentasjon på at gutten hadde vært hos fastlegen på noe tidspunkt. Moren til fostermoren døde også på vårparten i 2012. Vi fikk mer samvær, ei helg i mnd, og det var fordi fostermor og jeg samarbeidet om det. Hun ville ha fri noen helger, og da var gutten hjemme her.

I fjor sommer var gutten og fostermor sammen med 13 andre i Tyrkia i to uker. Etter den turen, ble det sendt inn bekymringsmelding til barnevernet på hvordan hun hadde behandlet gutten på den turen. Barnevernet hadde en samtale med fostermor, hvor hun hadde forklaring på alt, og barnevernet konkluderte med at det ikke var noen grunn til bekymring i fosterhjemmet. Han var hjemme her på ferie 9 dager, og i den tiden fortalte han at han hadde tenkt på selvmord når ting vart for uutholdelig i fosterhjemmet. Jeg ble livredd, og sa at han måtte fortelle det til tilsynsføreren sin. Da svarte han at han ikke torte, for han kunne risikere at fostermor hørte det, og at bv sendte han til et sted som var enda verre. Dessuten var det ikke sikkert at han fikk komme hjem så ofte heller da. Han var på et avlstningshjem ei helg annenhver mnd, og der opplevde han også å bli slengt i bakken og kløpet av han som eier dette. Resultatet av det, var at han ikke dro dit mer, og fostermor var uten tilbud om avlastning. Jeg fikk vite om dette et par dager etter at det skjedde, og ringte gutten. Han fortalte at eieren av avlastningshjemmet, hadde sagt at han gjorde det pga. at gutten ikke hadde oppført seg som folk! Jeg forklarte gutten at det er ulovlig å bruke vold mot barn, uansett, og at lederen hadde gjort noe som var ulovlig. I oktober kom gutten til skolen og fortalte at fostermor brukte vold mot han. Skolen ringte barnevernet og sa fra, men ellers ble det ikke skrevet ned eller tatt tak i. I november ringte barnevernet meg og spurte om jeg ville ha mer samvær, for å avlaste fostermor. Jeg sa selvfølgelig ja, og sa også at de kunne sende han hjem for godt! Gutten var hjemme i jula, i 6 dager, og vi koste oss skikkelig sammen med resten av familien.

12 februar fikk jeg tlf fra bv der de spurte om jeg hadde snakket med gutten. Det hadde jeg da ikke for han hadde ikke penger på kontantkortet sitt. De fortalte at han hadde kommet på skolen om morgenen og fortalt at fostermors nye kjæreste hadde slått han kvelden før. Denne gangen tok de tak i det, og han ble da kjørt hjem til meg den ettermiddagen. Han bodde da hjemme i en mnd før de fant et nytt hjem til han. Han fortalte meg litt om det som hadde foregått i fosterhjemmet, og at han nå følte seg trygg. Han flyttet i nytt fosterhjem 16 mars, og bv ba meg om å instruere de nye fosterforeldrene i hvordan de skulle forholde seg til han. Han var under ny utredning, og ADHD-diagnosen står ved lag, men legen fant åpenlyse tegn på autisme. Han er på medisin igjen nå, og merker stor forskjell. Han hadde derimot stor uvilje mot medisinen, for forrige fostermor hadde fortalt han at han brukte narkotika!

Jeg fikk advokaten min til å be om alle dokumentene til gutten de tre årene han hadde vært i fosterhjem, og det leg leste da, fikk meg til å kreve tilbakeføring. Bv svarte med å vente til helt siste frist med tilsvaret, og det tok 7 mnd å få saken opp i nemnda. Der var jeg mandag, tirsdag og onsdag sist uke, og hele tiden ble det hevdet at skolen her ikke kunne tilrettelegge for han, og at han burde bo der han bor nå for å gå på den skolen som klarer det. De var enig i meg om at barneskolen var årsaken til at det gikk så dårlig før også, noe jeg hevdet hele tiden! Bv innrømte helt åpent at de hadde erfart at kommunen her ikke var villig til å bruke penger til tilrettelegging for barn med spesielle behov. Sånn kan en altså si at barn med spesielle behov ikke er spesielt velsett i kommunene pga økonomi! Resultatet av nemndsaken får jeg ikke før mot neste helg, men som alle vet, får kommunen medhold i nesten alle sakene. Uansett har jeg også skaffet advokat til sønnen min, som blir 15 i mars, og vi er klar for tingretten.

Dette er et resultat av en bekymringsmelding som blir sendt inn av skolene når de heller vil bli kvitt et «problem», enn å være så oppegående at de vet at alle barn har rett på skolegang. Dette er en gutt som har hatt positivt utbytte av TO skoleår, nemlig 6. og 7. klasse. Ungdomsskolen ble også en kaostilværelse for han. Ikke fordi skolen ikke tilrettela, men fordi forrige fostermor hadde tatt av han medisinen, hun hadde mishandlet han og truet han, og han ble først flyttet hjem der han ble trygget, for deretter å bli flyttet til fremmede, hvor han bruker lang tid på å bli kjent. Men uansett hvor snille de er, så har gutten bestemt seg: HAN SKAL HJEM!!

Advertisements
Publisert i Barneskolen, Barnevern, BUP, Fritiden, Gjesteinnlegg, Leve med diagnose, Medisinering, Ungdomsskolen, Ungdomstiden
4 comments on “Sviktet av hjelpeapparatet…
  1. tiramira sier:

    Kjære mamma! FOR EN FLOTT MAMMA DEU ER! Det du forteller er så betegnende og så viktig å få fram, for slikt skjer faktisk i vårt fantastiske «velferdsland». Takk for at du deler din historie og vit at det du har gjordt og fortsatt gjør for gutten din, er det eneste riktige. Det er det DU gjør som til syvende og sist vil berge ham!

  2. Tom Martin sier:

    Blir først sint, og deretter skremt når jeg leser sånne historier. Håper han får flytte hjem.

  3. mammaen sier:

    fryktelig at det skal være slik!! har selv vært der, men jeg tapte 😦
    herlig å lese at du «vant», beundrer deg for at du samarbeider med dem etterpå, jeg hadde skifta skole.

    barn skal ha det trygt og godt på skolen, det skal tilrettelegges sik at barna har en trygg og god hverdag. spesielt når det er diagnoser inne i bildet. men enkelte skoler vil bare ikke bruke ressurser på dette. og det er barna det går ut over.
    slik skal det ikke være i ett av verdens rikeste land!! dette med tilrettelegging på skolene er noe jeg kommer til å jobbe mye med neste år, skal på endel kurs og bygge opp mer kompetanse innen dette med tilrettelegging på skolene, samarbeid skole-hjem, mobbing på skolene (og netthets) og slike ting.
    vet hvor mye det er av slike problemer, og det verste er vel utfallet som kan komme på barna når de blir tenåringer. det er skremmende statistikker, rus, kriminalitet, alkohol og slike ting.

    Norge, GO home, you`re drunk!! på tide med litt forsterkninger til etterutdanning av lærere, og enkelte rektorer burde mista jobben sin pga måten enkelte ting blir gjort.

    stå på, og kos deg med gutten din! ikke gi opp, det blir lettere etterhvert 🙂

  4. Mette sier:

    ❤ har ingen ord annet enn at du må være årets mamma. ❤ Dette klarer du. Ta vare på det kjæreste du har å prøv å bygg sønnen din opp igjen etter det de har gjort.
    Min historie er mye den samme, bortsett fra at min sønn som nå er 22 år først nå får utredning.
    Vil gi deg 1 tips. Krev erstatning fra kommunen, saksøk skolen, bv og ikke minst fosterforeldrene.
    Vi står i 2 sånne saker nå som vi må prøve å hjelpe 2 gutter med erstatning og oppreisning etter å ha opplevd lignende ting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Smykker og buttons med budskap
%d bloggers like this: