Raseri

images

Mange av våre diagnosebarn sliter med raseri, og det er vedlig frustrerende for alle rundt. Dette kan ha utspring i ren frustrasjon, og barna vet rett og slett ikke hvorfor de blir sinte. Det kan være nok med en sleiv kommentar fra andre barn, voksne som høres sinte ut, et fag på skolen som er vanskelig, noe som skal gjøres som er kjedelig eller rett og slett følelsen av å være annerledes.

Grunnene er mange, og løsningene likeså. Jeg har hatt ett sint barn i 9 år, bare at de siste 3 årene har ikke raseri vært noe problem hjemme. Kun på skolen..  vi har også testet veldig mange forskjellige tiltak i hjemmet for å unngå raseriet. Og kanskje noen av teknikkene vi har brukt kan hjelpe andre også, det er hvertfall håpet J

Ettersom noen barn sliter med å fortelle hvordan de har det inni seg, hvordan de føler ting, så har vi humørhjul hengende på veggen hjemme, ett for hvert av barna. Dette er en pappsirkel som det er laget en viser på, slik at barnet kan sette pilen mot det som stemmer på h*n der og da. Dette gjør det lettere for meg for å vite hvordan jeg skal nærme meg barnet, hvilken måte jeg skal snakke til ham/henne på. Barna har selv fått være med å bestemme hva som skal være alternativene på humørhjulet. Til ett av mine barn står det sint, trist, sliten, glad, irritert, rastløs..

2014-03-12 16.16.56

Vi har ukeplaner her hjemme, der det står hva som skal skje hele dagen etter skoletid. Denne går på hver halvtime fra barna kommer hjem fra skolen, og de vet da hele tiden når de skal dusje, når det er leksetid, spilletid (pc-tvspill) når det er kveldsmat, tv-tid, fritidsaktiviteter.

2014-03-12 16.17.19

Vi har også totalt rolige aktiviteter etter kl 19 (når de legger seg kl 21) slik at de er rolige og klare for å ta natta når den tid kommer. Da går det på å bygge lego, spille kort, se en film, spille brettspill, lese bøker eller bare sitte og snakke om ting.

Jeg har måtte tatt fatt i meg selv mange ganger, for hvor ofte hender det ikke at man kjenner at det “koker” over når man må si det samme gang på gang, og man rett og slett blir overhørt av barna. Hva skjer om man da blir stressa og kjefter? Joda, har du prøvd å kaste bensin på ett bål, så kan det fint sammenlignes. Barnet blir mer trassig og sint, og det er ikke lurt. Man må møte barna med en rolig og “snill” stemme. Mine barn sier at jeg høres sint ut når jeg blir stressa, og da føler de at det blir urettferdig, og da blir de ekstra sinte. Så vi har en liten regel her om at hvis noen høres sinte ut, uten noe som helst grunn, så skal det bankes 3 ganger i bordet, veggen eller hva det måtte være. Da tar vi en liten pause, roer oss ned, for så å ta fatt på samtalen eller hva det var som gjorde stemningen litt amper. Ene barnet mitt responderer best om jeg nesten synger navnet hans/hennes når jeg roper på h*n. “Det gjør meg så glad, mamma” får jeg høre når jeg spør hvorfor jeg må synge navnet.  Så er man litt myndig, bestemt person, så er det lurt å ta seg selv i nakken noen ganger når man skal snakke til barna om noe. Bensin på bålet, skvette vann på gåsa… Nei, det er bedre å prøve alternativene *S*

Noen ganger kan barnet bli så sint at man må holde h*n fast for at h*n ikke skal skade seg selv, men det er også bensin på bålet. Hvertfall så lenge man holder. Vi har heldigvis ikke mer enn 2-3 slike utbrudd pr år nå, men jeg ber alltid om unnskyldning for at jeg holdt fast etterpå, for det er ett overgrep som man skal bruke kun når man må. Jeg forklarer også hvorfor jeg måtte holde, og det er en slik samtale vi tar når sinnet har lagt seg og man kan snakke rolig sammen igjen. Ett av mine barn har jeg måtte holde mange ganger, for å unngå at h*n kneer på seg blåveis, for at h*n ikke skal ødelegge noe som kommer til å skape skikkelig angst og anger etterpå. For å unngå at h*n skal bli fysisk overfor andre barn. Men etter at vi fikk på plass tiltakene her hjemme, så går barnet på rommet sitt og spiller musikk eller finner på noe der til sinnet har roet ned, så snakker vi om det etterpå. Det gjelder å finne den løsningen som passer for hver enkelt barn. Alle er de forskjellige, de trenger forskjellige verktøy, de må møtes på forskjellige måter.

Timeout er veldig mye brukt for å korrigere dårlig adferd generelt. Denne timeouten skal være på ett sted i huset der det ikke er mye forstyrrelser. Barnet skal ha ro rundt seg til å få tenke gjennom hva som har skjedd. Timeouten varer like mange minutter som barnet er år. Barnet får først en advarsel, hjelper ikke dette blir det timeout. Når barnet settes i timeout, så får h*n beskjed om hvorfor og hvor lenge det skal vare. Når minuttene har gått, skal vi ha en liten prat. Først er det å snakke om hvorfor h*n ble satt i timeout, dette skal barnet selv fortelle. Så skal man finne ut om det er ting man kunne gjort for å unngå at situasjonen skulle bli sånn. Barnet skal delta i samtalen, og h*n skal be om unnskyldning før h*n får gå derfra.  Og når man er ferdig med timeouten , så er man ferdig med det som skjedde forut som førte til timeout.

Belønningssystemet her i huset går mye på innsatsen til barna. Om de f.eks er flinke og står opp på første vekking, får de 3 poeng, neste vekking 2 poeng, så ett poeng. Har de enda ikke stått opp får de trekk på poengene de allerede har tjent opp.  Dette gjøres med alle ting de får beskjed om å gjøre, lekser, daglige plikter (hente post, ta ut søppel, plukke ut av oppvaskmaskina o.l.) Når de så har tjent opp 50 poeng, så blir det belønning. Dette kan da være kino, bowling, spise på Egon, skyte med luftgevær, fisketur, eller noe annet som de selv velger. Vi avtaler på forhånd hva som skal være neste belønning, slik at de vet at “om 50 poeng blir det kino” eller hva de nå enn velger. Dette fungerer veldig bra på ett av mine barn, mens ett annet av dem ikke klarer å se belønningene så langt fremme, så da har vi små belønninger iløpet av dagen, dette kan da være kjeks, kakao, få velge hva det blir til middag og slike små, enkle ting.

Noe av det barna selv syntes var veldig bra, var at vi skrev husregler på ei tavle og hengte opp på veggen, husreglene har barna selv vært med på å utforme, og de passer på at alle følger reglene. Den henger slik at de ser tavla når de skal på skolen, når de skal på kjøkkenet og spise, når de skal på do og når de skal legge seg. Uansett hva de skal, så passerer de den tavla. Vi har også ei egen tavle for å skrive på hvilke belønninger de vil ha, og den henger ved siden av husreglene.

2014-03-12 16.19.39 2014-03-12 16.23.05

2014-03-12 17.27.23

Så lenge barna har gode rutiner, blir møtt på en bra måte, har forutsigbare dager så går det som oftest bra.

Jeg ser mye på Nanny 911 som gikk på TVN, og ekstrem oppdragelse på TV2, henter mye tips derfra. Prøver ut, virker det ikke så prøver vi noe nytt. Fungerer det så er det topp. Om du trenger hjelp til å finne ut av hvilke tiltak som kan passe ditt/dine barn, så skriv i kommentarfeltet hva som er problemet, så kan jeg prøve å finne løsninger. Jeg er en ganske god problemløser etter hvert, man får da litt erfaringer av disse diagnosebarna, men det er jo bare positivt.

Takk for at akkurat DU leste innlegget mitt, ha en nydelig dag/kveld/natt 🙂

Advertisements
Tagged with: , , , ,
Publisert i Leve med diagnose

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Smykker og buttons med budskap
%d bloggers like this: